fredag 7. februar 2014

GENIALT


Av Pål Samuelsson
Jeg har løst det aller største problemet; Sotrasambandet. En tegneserierute av Frode Øverli ga meg løsningen… Se for deg følgende stripe: En frodig kvinne har bestilt slankekur på postordre. Når lokket på pulverboksen fjernes er det med skuffelse hun oppdager at boksen er tom for pulver, men en liten lapp skimtes på den blanke bunnen. Hun plukker forventningsfullt ut lappen og leser: – Spis mindre, tren mer…

PROSESS VS FART
Vi trenger en opprydning i våre endeløse prosesser rundt det å lage veier og skape infrastruktur som gagner de menneskene som bor her. Vi må planlegge for smarte, raske og effektive kollektivløsninger som går korteste vei mellom A og B, og selvsagt ikke over Bryggen…(!) Skal ikke trikken ende opp i Åsane samme dag…?


Så kanskje til det viktigste. Vi trenger fart, mye større fart. Tradisjonelt sett henger større fart sammen med større motor. Men i denne sammenheng trenger vi mindre og smartere motor. Jeg ble oppriktig glad i forrige uke da vi kunne lese i BT.no om geografen Jon Hamre sitt eget utviklede t-banekart over Bergen og omegn. Stikkordet her var nettopp fart. For endelig er det en som har forstått at det må være attraktivt å bruke et kollektivtilbud. Fart gjør det attraktivt. Hamre presenterer ikke en trikk, men en tebaneløsning med hastighet opp mot 120 km/t. Ikke bare går toget fort, men det ser faktisk ut som om det kan la seg realisere. Dere kan lese mer om dette på:
http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Her-er-en-privat-bybaneplan-3050252.html


LA PROFFENE OVERTA
Når man følte hverken sorg eller glede, men bare avmakt, når Sotrasambandet i høst fikk plass på Nasjonal transportplan, er det noe som ikke fungerer. For dokumenthaugen som skal produseres før en spade kan stikkes i jorden, vil sannsynligvis kunne fylle fem hele papirkonteinere alene. Så skal det planlegges, debatteres, arrangeres omkamper på alle nivå, trekkes opp kaniner av utallige hatter om tunneler og nye kollektive knutepunkt, det skal dispenseres, noen skal regne anbud, noen skal klage, osv. Resultatet blir ferdig bro når dagens 50-åringer er pensjonister. Næringslivet lider, innbyggerne lider og beredskap og sikkerhet settes på prøve. Vinnerne er noen fjols i dress og trange buksedrakter, som har fått ridd sine prinsipper og fått vist for et helt lokalsamfunn hvor flinke de er til å hemme utviklingen.
 

Vi opplever dette akkurat nå i fbm Sotrasambandet, og ikke minst i fbm bytrikkens trasé. Selvsagt skal vi ha prosesser i et demokrati. Men det får da være måte på menneskeplageri. Vi drukner i prosess og papir i dette landet. La veimyndigheter, byplanleggere og geografer,( hva nå enn de driver med) få planlegge, prosjektere, bestille, iverksette og fullføre. Vi må få bukt med alle innvendinger fra amatører i dressjakker og smarte drakter. Hvilke forutsetning har en politiker til å ta det riktige valget i fht en trasé når en må ha utdannelse på masternivå for å kunne kalle seg for byplanlegger?

Bør ikke politikerne stort sett begrense sin aktivitet til å fordele samfunnets goder og byrder? I overført betydning skal en politiker ta stilling til om det skal bevilges penger eller ikke. Punktum. Deretter må proffene få overta, og det uten utidig innblanding.
 
Så politikere, folket har bestilt veier, baner og broer. Da kan dere gjøre som mange slankere, fortsette med alt det som er dyrt og ikke virker, eller dere kan rett og slett prate mindre og bygge mer... Genialt.

tirsdag 4. februar 2014

"SAY YOU, SAY ME"


Av Pål Samuelsson
Du har kanskje følt på spenningen som spredte seg i kroppen da kveldens siste dans ble annonsert. For akkurat når hun du likte så godt takket ja til ditt klossete tilbud om en dans, og den siste svisken var på vei inn under platespillerstiften, forsto du plutselig at løpet var kjørt, - feil låt.
 
Den siste tids oppmerksomhet mot elektriske biler generelt, og Tesla spesielt, har fått meg til å dykke litt lengre ned i dette elektrolysebadet av informasjon. I mitt hode er det særlig tre forhold som virker litt dårlig jordet til virkeligheten.

1.    Hvor miljøvennlig er en el-bil egentlig?

2.    Hvordan står pris og teknologi seg etter 5 år på den
   nordlige halvkule?

3.    Hvor lenge vil staten sitte og se på at el-bilfolket spiser
   gratis lunsj?
 
For det første
En el-bil består av mange tusen forskjellige komponenter. Komponenter som ikke er produsert i én fabrikk alene, eller i ett enkelt land. Dette argumentet ble fantastisk godt illustrert av Mr.Clarkson i en Top Gear-episode hvor hybriden Toyota Prius totale livsløp ble oppsummert. Tar en med alle utslipp fra skip og fly som frakter alle disse strømførende bildelene til Toyotafabrikken, utslipp og energiforbruk i forbindelse med selve produksjonen, og transport av det ferdige produktet tilbake til alle verdenshjørner, blir Priusen en miljøversting i flg. den kritiske engelskmannen. Hvordan vil miljøet håndtere alle batteriene når el-bilene en dag skal på dynga?


For det andre
Når biltester avdekker betydelig redusert batterikapasitet på vår halvkule grunnet kulde, er det grunn til å tro at batterilading vil forekomme hyppigere enn hva fabrikantene har anslått i sine levetidsberegninger. Jeg vet ikke hvordan det har vært med dine mobiltelefoner opp igjennom tiden, men mine har hatt et noe logaritmisk økende behov for lading i forhold til leveid. Etter et par år har det nesten ikke vært vits å lade dem lengre da evnen til å ta til seg strøm har vært nesten lik null. Hvem vil kjøpe en brukt el-bil som har vært ladet 1.500 - 2.000 ganger og brukt gjennom 4-5 vintre. Hvilke netto rekkevidde står du igjen med da (på en vinterdag), og hvor mye penger taper du ved et salg? 

For det tredje
Hva er det med «dealer» som er for god til å være sann? De er som regel akkurat det. Historien er full av eksempler på at myndighetene har trukket tilbake gullavtaler for Ola og Kari. Skattefradragsordninger for betalte gjeldsrenter er ett eksempel, ett annet er dessertgenerasjonens refusjon av moms når de hadde bygget sine hus på 60 og 70-tallet… Om få år vil neppe avgiftsnivået på el-biler være så gunstig som i dag. Du får sannsynligvis ikke kjøre gratis på ferger og gjennom bommer. Denne uken har, som ventet, de første fergeselskapene begynt å klage over tapte inntekter som følge av for mange el-biler på fergedekket her på Vestlandet. Når vil Siv sende regningen på strømmen du «får» av arbeidsgiver i form av fordelsbeskatning? Å betale for parkeringsplassen må du nok også regne med, og du blir selvsagt jaget bort fra kollektivfeltet. Jeg er lei for det, men «there is no free lunch».
 
      

Er det lurt, eller blir vi lurt…?
Tilbake står en bil som ikke klarer å frakte deg helt dit du skal når kulda setter inn, og som sannsynligvis vil koster deg mer enn dagens biler med forbrenningsmotorer som følge av stort verditap og statens kalde føtter. All moroa til tross, Nikola Teslas største oppfinnelse blir nok ikke den asynkrone elektromotoren. Mine penger settes heller på hans ideer om at radioen blir en suksess og at fly kan lette og lande vertikalt(!). El-bilen har foreløpig ikke gjort annet for verden enn å heve havoverflaten ytterligere noen centimeter.


Elbilen gir meg assosiasjoner til svisken «Say you, say me» med Lionel Richie fra midten av 80-tallet. Endelig en «slow» tenkte du, før det gikk opp for deg at dette var alt annet enn «slow»: For midt i låten gjorde Lionel et byks, og taktomslaget gjorde det umulig å «chille», som dagens unge ville sagt det. Plutselig befant du deg i et ragnarokk med improviserte hopp og sprell foran henne du likte best av alle i hele Sund og søre Fjell. Hun som for få sekunder siden hadde varmet din venstre skulder med sine deilige lange lokker. Hun som nå hadde stanset opp og betraktet deg med måpende blikk mens hun tenkte: «Hvem faen satte strøm i han…?»

Jeg syns det var en dårlig idé å lage en «slow» med en overraskelse på midten. Kanskje like dårlig idé som å lage biler på strøm…