lørdag 10. september 2011

"JEG VET OM EN GAMMEL MANN"

Det er trist det som nå skjer med Saab. Vi ante vel konturene av dette i fjor, men å høre at Saab ikke har produsert en eneste bil siden april forteller vel det meste. Hadde de problemer før, blir det ikke letter nå. Svenske domstoler har satt foten ned for enda flere kreative gjeldsordninger, leverandørene har skrudd igjen kranene og arbeiderne truer med konkursbegjæring. Krise med andre ord.

Opprinelsen. Med flylogo i grillen.

Jeg er redd dette er slutten for Saab, dette originale friske pustet fra øst. Lillebroren til den mer meritterte og profilerte Volvo. Og her ligger Saabs problem. Men det har ikke alltid vært slik.

Saab har sine røtter fra svensk flyproduksjon, og de svenske hyperavanserte jagerflyene Draken, Viggen og Jas Gripen bærer alle det samme emblemet. Saab ble for alvor kjent gjennom sin deltakelse i utallige Rallyløp med Erik ”on the roof” Carlsson bak rattet. Saabs karakteristiske putrende totakter med ekstra påmonterte lys gjennom svenske og finske vinterskoger gav ståpels til unge bilinteresserte her hjemme. Men bilproduksjonen strekker seg helt tilbake til 1947 hvor modellen 92 bl.a ble testet i vindtunnel med små påklistrede tautamper for å lese av luftstrømninger rundt bilen. Dette var pionerarbeid, som mye annet i Saabs stolte bilhistorie.

Jeg kom over denne fine samlingen av eldre Saaber på Fjell Festning her forleden. Lidenskapen lever.
Saab Sonett representerte et friskt designeventyr fra Trollhättan, som med sin tette, kompakte, men likevel elegante design, ruvet over både P1800 og ES-modellene til Volvo, i hvert fall rent sportslig.

Mens Volvo fortsatt konsentrerte seg om tykkere støtfangere og panservognsikkerhet lanserte Saab sine første turbomodeller på slutten av 70 tallet. ”Ketcup-turbo” ble fort et uttrykk som beskrev effekten av denne ”av eller på” turboen” som krevde en helt egen kjøreferdighet.


Saab hadde altså sin stolte historie med fly og rally, og sine pussige særegenheter som gav dem merkeidentitet, oppmerksomhet og mye omtale. Forhjulstrekk var en av faktorene Saab profiterte mye på, -vinterbilen for nordiske forhold. En annen var tyverisikring med utvikling av girlås og tenningsnøkkel plassert i midtkonsollen.

Men ett eller annet sted på veien ble alt dette borte. I dag vet vi at Saab hadde rett, både hva angår forhjulstrekk og turbo. I dag tilbyr alle bilprodusenter modeller med dette. Jeg sier ikke at Saab oppfant disse tingene, men de var modige og teknisk meget godt orientert, og turde å satse på nyvinningene. Men hvor gikk det galt? Hvorfor ble det ikke Volvo som bikket under?

Saab har etter min mening sovet i timen. De har ikke vært sprek nok på design etter første generasjon 9-5, og da særlig den vakre stasjonsvognen. De tok heller ikke steget videre fra forhjulstrekk til firehjulstrekk før det var for sent. De har holdt tritt med turbo og lavtrykksturbomodeller gjennom sitt 9-5 program, men ikke klart å følge opp lysten og interessen hos publikum. 9-3 Viggen var kul, og kan sammenlignes med Volvos R-modeller, men den sendte ikke bølger på familiefrekvensen om du skjønner. Litt av identiteten forsvant også da GM og Opel ble å finne i delehyllene i Trollhättan. Både plattformer og maskiner deles broderlig. Og hva angår dieselmodeller har ikke Opel hatt oljebrennere som kan måle seg med det ypperste.  Saab kom også alt for sent inn på SUV og allroad-segmentet, for ikke å snakke om MPV. Men Saab er ikke alene om å sove i MPV-klasserommet. Volvo snorker så det runger i airbagene, og har gjort det lenge. Som bilinteressert familiefar ligger mine førstevalg i MPV og SUV-klassen. Og jeg tror mange hundre tusen menn tenker slik (eller er tvunget til å tenke slik, av praktiske årsaker…). Da må bilprodusentene tilpasse seg. For her gjelder kanskje den eldste loven vi kjenner, nemlig ”survival of the fittest”, som faktisk betyr at den mest tilpasningsdyktige overlever.

En litt for stor satsing på cabriolet-modeller tror jeg også har vært uklokt. Kundegruppen her er svært begrenset, og været på vår halvkule er ikke spesielt presenningsvennlig. Saab glemte å være leken og utforskende. Dette, kombinert med at volummodellen 9-5 stv. bommet stygt på faceliften med ”insektsøyner”, gav samme effekten som Ford opplevde med sin Scorpio tilbake i 1995. De færreste vil ha en bil som skiller seg negativt ut i mengden.

Generelt sett kan vi si at Saab-pakken ble for trådt, for satt og fòr usynlig, samt fraværende i det viktigste SUV og MPV-markedet.

Vi husker sannsynligvis alle Åse Klevelands flotte Saab Sonett. Et stilikon (både bil og kvinne), som satte Saab på kartet. Åse Kleveland assosierer jeg først og fremst med denne bilen, deretter melodi Grand Prix, kulturministerjobben og en gammel mann. Ja, fordi hun både sang om en, og var gift med en. Nå har altså Saab blitt denne gamle mannen, som ligger på det siste dypt inne i en svensk skog… Tyvärr

For bilnerder: Sjekk denne siden: http://www.saabhistory.com/


Pål.


foto: Pål Samuelsson/ www.saabhistory.com/  Googles bilder

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar